Hvem skal betale regningen når skoler, barnehager, institusjoner og næringsbygg, ved lov og forskrift ikke lenger kan basere seg på rimelig og energieffektiv elektrisk oppvarming? Ingen vet. De samme myndighetene som vil forby elektrisk oppvarming, er uten kunnskap om konsekvensene for energiforbruk og økonomi ved deres egne reformer.
Foto: Jan Harsem
Myndighetenes strategi for energiomlegging bort fra elektrisk oppvarming koster samfunnet et ukjent antall milliarder. Faktagrunnlaget som begrunner energiomleggingen eksisterer ikke.
I dag har Norsk Elvarmeforening mottatt svar fra Kommunal- og regionaldepartementet på vår etterlysing av bedre dokumentasjon som grunnlag for energiomleggingen. Departementet bekrefter i sitt svar at oversikten og statistikken ikke er tilfredsstillende.
- Statistikken for boliger er ikke egnet til å måle effekt av enkelte tiltak, f.eks for å estimere virkning av nye krav i byggeforskriften, skriver departementet i brevet til Norsk Elvarmeforening.
Det samme departementet planlegger om kort tid å presentere forskrifter som i praksis vil forby elektrisk oppvarming for bygg over 500 kvadratmeter. Hvordan er det mulig?
Her er mer utfyllende bakgrunn:
I mange år har det vært politisk flertall for å hevde at anvendelse av direktevirkende elektrisitet till oppvarming av bygg ikke er bra. Gjennom tilskuddsordninger og andre virkemidler har myndighetene forsøkt å vri energibruken over på andre oppvarmingsformer. Enova finansieres av skattebetalerne og strømkundene for å fremme energiomlegging.
I tillegg kommer merutgiftene som private byggeiere, næringslivet, og offentlige byggeiere i kommune, fylke og stat pådrar seg, ved å investere i varmesystemer som krever parallelle infrastrukturer til strømnettet, er mer kostbare i anskaffelse, gir høyere energiforbruk grunnet treg regulering, og som er mer vedlikeholdskrevende enn direktevirkende elvarme.
I disse dager forbereder regjeringen nye byggeforskrifter - TEK - til plan- og bygningsloven. Med dette skyter energiomleggingen ny fart. Nå skal byggeieren ved forskrift tvinges til å benytte noe annet enn direktevirkende elektrisitet.
I ny § 10 - 4 i forskriften foreslår regjeringen bygning som er 500 m2 BRA eller større, skal prosjekteres og utføres slik at minimum 80 % - alternativt 60 % - av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker.
Den 9. februar i å sendte Norsk Elvarmeforening brev til følgende instanser:
- Statistisk Sentralbyrå
- Olje- og energidepartementet
- Kommunal og regionaldepartementet
- Finansdepartementet
- NVE
- Enova SF
- Statens Bygningstekniske Etat
I brevet etterlyser vi at en rekke faktorer burde vært bedre opplyst og dokumentert i bakgrunnsmaterialet ved samfunnsplanlegging av så vi betydelig omfang som oppvarming av bygningsmassen i Norge:
- Virkningsgrad for ulike varmesystemer
- Levealder for ulike varmesystemer
- Vedlikeholdsbehov ved ulike varmesystemer
- Erfaringsbasert dokumentasjon av energiforbruk ved ulike varmesystemer
- De samlede samfunns- og privatøkonomiske konsekvenser ved energiomlegging
- Kostnadene ved å bygge parallelle infrastrukturer, som fjernvarmeanlegg eller lokal varmesentral i bygningen, evt. ikke optimalt utnytte eksisterende elektrisk forsyningsnett
Norsk Elvarmeforening mener at de samlede samfunnsverdiene relatert til investering, drift og vedlikehold av infrastrukturer og energiløsninger for oppvarming av den norske bygningsmassen, herunder kostnader knyttet til levert energi, er av et meget betydelig omfang. Vi mener derfor at samfunnet planlegging og regulering på dette området må derfor ha tilgang til kvalitetssikrede og korrekte økonomiske størrelser.
Foreningen mener videre at det bør tas initiativ til å innhente og analysere erfaringsbaserte data med det formål å kunne dokumentere energibruk ved alternative oppvarmingssystemer. Dette kan gjøres ved mer målrettet bearbeidelse og analyse av tilgjengelige data - eventuelt mer målrettet innhentelse av data ved nye undersøkelser.
Norsk Elvarmeforening mener ganske enkelt at det ikke bør være mulig å fremme reformer med vidtrekkende konsekvenser, uten kunnskap om så elementære forhold som energiforbruk ved de forskjellige varmeløsningene som planlegges regulert, og heller ikke kunnskap om de samlede økonomiske konsekvensene ved reformen.
I svarbrevet bekrefter Kommunal- og regionaldepartementet av dagens dokumentasjon er for dårlig. Likevel fremmes strategiene for energiomlegging med uforminsket kraft.
Hvor er Finansdepartementet? Hvor er Riksrevisjonen? Hvor er de folkevalgte? Er det virkelig mulig i Norge i 2010 å presse reformer og strategier som krever milliardutlegg for borgerne, næringslivet, institusjonene, barnehagene, kommunene etc etc - helt uten annet grunnlag enn synsing?
Her er brevet fra Norsk Elvarmforening og svaret fra Kommunal og regionaldepartemenet:
Oppdatert: 06.05.2010 14:37
av Jan Harsem
|