Bygningsmyndighetene vurderer krav om at alle bygninger over 500 m2 skal dekke minimum 80 prosent - eventuelt minimum 60 prosent - av netto varmebehov med annen energiforsyning enn direktevirkende el eller fossile brensler.
Vurderingen skjer i forbindelse med revisjonen av Teknisk forskrift (TEK) til plan- og bygningsloven. Loven ble endret av Stortingen våren 2009. Nå revideres forskriftene til loven. I følge Kommunal- og regionaldepartementet vil revidert utgave av TEK tre i kraft 1. juli 2010.
Det er bare et halvt år siden den forrige revisjonen av TEK fra 1. august 2009 trådte endelig i kraft etter en overgangsperiode fra 1. februar 2007.
Den sentrale rammebetingelsen for anvendelse av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, fremkommer av forslaget til ny § 10-4 i forskriften. Forslaget til paragraf består av fire punkter, men det er det første punktet som har særlig interesse:
Bygning som er 500 m2 BRA eller større, skal prosjekteres og utføres slik at minimum 80 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker.
Som det fremgår innebærer forslaget et reelt forbud mot å anvende direktevirkende el. Dette skiller seg fra dagens bestemmelser, som via lønnsomhetsberegning gir anledning til å unngå ulønnsomme investeringer. Som de fleste vet vil slik beregning av lønnsomhet som regel falle ut til fordel for direktevirkende el.
Departementet har også lansert et alternativ 2, der kravet til fornybar energi settes til 60 prosent i stedet for 80 prosent. I sin invitasjon sist høst til høringsinstansene presenterte departementet to alternativer til ny § 10-4.
Departementet har imidlertid for begge alternativene også anmodet om synspunkter på hvorvidt kravet til andel fornybar energi kun skal være alternativ til fossile brensler, og ikke alternativ til elektrisitet. Dette med bakgrunn i at norsk elproduksjon i hovedsak kommer fra vannkraft. Hvis denne varianten blir valgt strategi, vil det i praksis innebære at dagens § 8-22 i TEK videreføres:
Bygning skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker.
Kravet til energiforsyning i første ledd gjelder ikke for bygning med et særlig lavt varmebehov eller dersom det fører til merkostnader over bygningens livsløp.
Norsk Elvarmeforening har i sine kommentarer til det arbeidet som nå pågår med nye energikrav, sluttet seg til at skjerpingen i kravet til andel fornybar energi ikke må ekskludere anvendelse av elektrisitet.
Dersom Kommunal- og regionaldepartementet likevel velger å inkludere elektrisitet i samme kategori som fossile brensler, som altså skal erstattes med krav om enten 60 eller 80 prosent fornybar energi, så vil det innebære en dramatisk endring i rammebetingelsene for anvendelsen av direktevirkende elektrisk oppvarming i Norge.
Norsk Elvarmeforening finner det påfallende at forståelsen av elektrisk oppvarming er så politisert, og så lite kunnskapsbasert, at det pågår en utredning og vurdering av om elektrisitet skal forstås som fornybar energi eller havne i samme kategori som fossile brensler. Det er altså ikke nyanser som diskuteres, men hvorvidt det er den ene eller den andre ytterkant som skal gjelde.
Høringsuttalelsen fra Norsk Elvarmeforening oppsummeres i følgende punkter:
Revisjonen av teknisk forskrift til plan- og bygningsloven bør fokusere energieffektivisering fremfor energiomlegging. Dette vil være mer i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser og intensjonen ved de aktuelle EU-direktiver som Norge implementerer.
Klimaforliket i Stortinget fastslår at energikravene i TEK skal revideres minimum hvert femte år. Vår oppfatning er at den revisjonen som nå er foreslått av KRD ikke skjerper energikravene forstått som energieffektivitet, men energiomlegging bort fra fossile brensler og el.
Når begrepet "forsvarlig energibruk" i plan- og bygningslovens § 29-5 skal fylles med innhold gjennom forskrift og veiledning, er det ikke hjemmel i Stortingets vedtak og merknader for å belaste direktevirkende el til oppvarming i den grad som forslaget legger opp til.
De underliggende utredningene for den foreslåtte forskriften belaster anvendelse av el med CO2 faktor basert på marginalkraftvurderinger som verken Stortinget har angitt, eller som det for øvrig finnes kunnskapsbasert grunnlag for.
De samlede økonomiske kostnadene ved de forslag KRD har til ny § 10-4, og fordelingen av hvem og hvordan disse kostnadene skal belastes, fremgår ikke av forskriftsforslaget. Dette mener vi er manglende oppfyllelse av utredningsinstruksen.
Norsk Elvarmeforening finner det paradoksalt at KRD argumenterer for anvendelse av naturgass til oppvarmingsformål der det finnes eller etableres infrastruktur for gassdistribusjon, i og med at tilsvarende argumentasjon ikke tillegges vekt for anvendelse av direktevirkende el.
Vi avviser imidlertid ikke at naturgass i visse tilfeller kan være rasjonelt, og henviser til en teknologinøytral anvendelse av formålsparagrafen til energiloven for denne type vurderinger.
KRD fremmer to alternative forslag til ny § 10-4. Alternativ 1 skjerper kravet til andel dekning av netto varmebehov annen energiforsyning enn direkte el og fossile brensler fra 40 prosent til 80 prosent. Alternativ skjerper kravet til 60 prosent.
For begge alternativer lanserer KRD en variant der kravet skjerpes kun for fossile brensler, mens gjeldende kravsnivå i dagens TEK § 8-22 videreføres for elektrisitet. Det følger av våre kommentarer at Norsk Elvarmeforening kan støtte en slik variant, uten å ta stilling til om skjerpingen for fossile brensler bør følge alternativ 1 eller 2.
Du finner hele kommentaren fra Norsk Elvarmeforening her:
NORSK ELVARMEFORENING
Kontoradresse: Strøket 7, Asker Sentrum
Postadresse: Postboks 23, 1371 Asker. Norge
Tlf: 66 989785 eller 95 771199 / Faks: 66 795736
Adresse for innbetalinger: Norsk Elvarmeforening. c/o Geir Arkøy. Stovnerlia 41. 0983 Oslo
Kommentaren fra Norsk Elvarmeforening
