Fremtiden er elektrisk

- Elektrisiteten er i mange sammenhenger gjort til et alvorlig klimaproblem, mens den egentlig er en sentral løsning. Dette mener Tore Strandskog.

Foto: Jan arsem

Et eksempel på det første er ny teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, som i praksis forbyr bruk av direkte elvarme til oppvarming av nye næringsbygg over 500 m2. En viktig begrunnelse fra myndighetene er at det norske kraftforbruket forårsaker utslipp tilsvarende elektrisitet produsert i gasskraftverk uten rensing. Med denne forutsetningen fant myndighetene ut at å forby bruk elektrisitet til oppvarming vil redusere klimautslippene betydelig. Så bort med elektrisiteten!

I energimerkeordningen for bygg klarer myndighetene også å så tvil om elektrisitetens klimamessige egenskaper. Her blir bygg med elektrisk oppvarming tildelt den dårligste varmekarakteren - uavhengig av energibærerens faktiske klimamessige egenskaper.

Faktum er at bruk av elektrisitet i Norge ikke forårsaker utslipp av klimagasser. Eventuelle utslipp som oppstår i forbindelse med kraftproduksjon i Norge eller Europa reguleres gjennom utslippshandel. Indirekte regulering av kraftforbruket vil kun utløse en overføring av kvoter fra kraftsektoren til andre kvotepliktig sektorer. Antall CO2-kvoter og samlet utslipp forblir uendret.

Det andre bildet av elektrisiteten som blir løftet frem, også av norske myndigheter, er at den er ren og fornybar. Norge skal bli Europas grønne batteri. Elektrisitet er klimaløsningen innen petroleumssektoren og innen transportsektoren. Myndighetene satser på økt kraftproduksjon gjennom de nye elsertifikatene, som innebærer at norske forbrukere skal finansiere utbygging av over 13 TWh ny årlig fornybar kraftproduksjon innen 2020. Vi snakker fortsatt om den samme varen, som til varmeformål i bygg, sett fra myndighetene, er å betrakte som fossil europeisk varmekraft.

Slike tvetydige signaler og oppfatninger om elektrisitetens klimamessige egenskaper skaper bekymring om myndighetene evner å utforme rammer som sikrer en rasjonell utvikling av energiforsyningen.

I et fremtidig bærekraftig energisystem har elektrisiteten et enormt potensial, og er ingen knapp ressurs. Norge har store fornybare energiressurser, som kan bygges ut dersom det er tilstrekkelig etterspørsel, og konsesjon og nettilknytning faller på plass. I følge NVE foreligger planer om over 90 TWh ny årlig fornybar kraftproduksjon.

Elektrisiteten er også svært konkurransedyktig sammenlignet med alternativene ved at den er effektiv i bruk og kan enkelt reguleres. I nær fremtid skal det bygges et stort antall passivhus, og i 2020 skal nye bygninger ha nesten null-energistandard. Nettopp da, med minimalt behov for energi til oppvarming, er behovet enkle, kostnadseffektive varmesystemer, med gode reguleringsegenskaper. Da er det lite fornuftig å ekskludere elektrisiteten fra varmemarkedet.

En planøkonomisk regulering av elektrisitetsforbruket, slik myndighetene praktiserer, gir ikke de tilsiktede klima- og forsyningsmessige gevinstene. Det vil derimot utløse store samfunnsmessige kostnader. Lavere etterspørsel og pris på en vare vil redusere verdien av eksisterende produksjonsmidler av kraft, samt øke kostnadene på forbrukerhånd gjennom å kreve tilrettelegging for bruk av kapitalintensive alternative varmeløsninger.

Elektrisiteten er i mange sammenhenger gjort til et alvorlig klimaproblem, mens den egentlig er en sentral løsning. Energi- og klimamessige hensyn, og også hensynet til verdiskaping, blir best ivaretatt dersom myndighetenes rammebetingelser baseres på teknologi- og konkurransenøytralitet, på tvers av ulike bransjer og teknologier.

På den bakgrunn har Norsk Teknologi klaget norske myndigheter inn for ESA for å få opphevet forskriften som i praksis vil nekte utbyggere å tilrettelegge for bruk av direkte elvarme i nye næringsbygg over 500 m2.

Kronikken er skrevet av Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi, en landsforening i NHO. Kronikken er publisert i Dagens Næringsliv.

Oppdatert: 14.04.2011 13:54
av Carina Grelland Harsem