Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken mottok idag rapporten som blant annet vil ha fritak fra tilknytningsplikt til fjernvarme og fremme økt teknologinøytralitet. I bakgrunnen sees Ellen S. de Vibe fra Oslo kommune deltok i utvalget.
Foto: Jan Harsem
Sentrale aktører i norsk byggenæring peker på fritak fra tilknytningsplikt til fjernvarme, og behovet for økt teknologinøytralitet, som et av flere tiltak for å fremmeøkt boligbygging i Norge.
I begynnelsen av november inviterte Kommunal og regionaldepartementet til en åpen høring om tiltak for å fremme boligbygging:
http://www.regjeringen.no/upload/KRD/Vedlegg/BOBY/brev/invitasjon_til_horingsmote_om_boligbygging.pdf
Flere av Norsk Elvarmeforenings medlemsbedrifter er industribedrifter med medlemskap i NHO-organisasjonen Norsk Industri. Adm.dir Inge Garshol i Glen Dimplex Nordic, og informasjonsansvarlig Jan Harsem i Norsk Elvarmeforening, deltok derfor samordnet med Norsk Industri:
http://elvarme.org/norsk_elvarmeforening/nytt_fra_andre/nei-til-el/
Vårt budskap til departementet var at tvungen energiomlegging som også omfatter direktevirkende elektrisk oppvarming, påfører byggherre og boligeier betydelige merkostnader, uten at det er rasjonell begrunnelse verken i helse, miljø eller sikkerhet for dette. Dagens energiomlegging er dermed en barriere mot ny boligbygging.
Ved avslutningen av møtet besluttet flere av deltagerne å etablere en arbeidsgruppe som skulle arbeide videre med temaet. Denne gruppen har hatt
3 møter i november og desember, og i ettermiddag ble sluttrapporten overlevert til statssekretær Dag-Henrik Sandbakken i Kommunal og regionaldepartementet.
Sluttrapporten dokumenterer bred enighet om at dagens energiomlegging må revurderes. Dette er formulert som følger i utvalgets pkt. 4.4 om fritak fra tilknytningsplikt til fjernvarme og økt teknologinøytralitet:
Utvalget foreslår at det innføres fritak fra tilknytningsplikten til fjernvarme for bygg med energinivå tilsvarende passivhus og lavenergiboliger klasse 1, og at denne muligheten for unntak fra tilknytning forskriftsfestes.
I tillegg bør energikravene i teknisk forskrift revideres. Det bør åpnes for mer differensierte krav, med mulighet for kompenserende tiltak i form av mer energiriktige varmesystemer og installasjoner, og installasjon av systemer for energieffektiv styring og regulering av energibruken.
Skjerpede energikrav i TEK10 har økt byggekostnadene for nye boliger.
TEK10 stiller strenge krav til energiforsyning. Utviklingen mot stadig mer energieffektive bygg med lavere varmebehov gir mindre behov for leveranse av fjernvarme. Tilknytningsplikten blir kostbar i forhold til det lave varmebehovet. Det er viktig at det stimuleres til utvikling og bruk av gode alternative løsninger som er teknologinøytrale.
Dagens energikrav i TEK10 bør evalueres før ytterligere skjerping av kravene innføres. Dette for å ha grunnlag for å kunne konkludere sikrere i forhold til effekten av økte energikrav.
Utvalget rapport inneholder 9 forslag til tiltak på kort og lang sikt. For å møte behovet for økt boligbygging trengs det i følge utvalget en sterkere samordning av politikken. Det foreslås derfor å samle forvaltningen av lovverket for bolig og bygningspolitikken i et departement.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at befolkningen i Norge vil stige kraftig i årene som kommer. Prognosesenteret har beregnet boligbehovet i alle landets kommuner fram mot 2020. Med middels befolkningsvekst, må det bygges 38 000 nye boliger hvert år for å dekke etterspørselen. I 2011 bygges det ca. 30 000 boliger.
- Det trengs en tydeligere stat for å sikre boligforsyningen i områder med vekstpress. Samtidig er det viktig at vi får et smidigere og mer differensiert regelverk som fremmer økt og stabil boligbygging, sier Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentene.
Utvalget har jobbet under følgende mandat: å foreslå realistiske tiltak for å oppnå økt boligbygging på kort og lang sikt. Utvalgets felles prioriterte tiltak for økt boligbygging:
Kortsiktig perspektiv
- For å styrke samordning og fokus på boligpolitikken foreslås det å samle forvaltningen av viktig lovverk for bolig og bygningspolitikken i et eget departement
- Differensiering av krav til tilgjengelighet i boliger
- Differensiering av krav til universell utforming av uteareal
- Utvidelse av virkeområder for "små planendringer"
Langsiktig perspektiv
- Sammenhengende utvikling av infrastruktur og boligbygging
- Utvikle rikspolitiske retningslinjer for tilstrekkelig regional boligforsyning i områder med vekstpress
- Etablere tydelige kriterier for hva som utgjør nasjonale interesser innen ulike sektorfagfelt slik at bruken av statlige innsigelser kan begrenses
- Fritak fra tilknytningsplikt til fjernvarme og økt teknologinøytralitet
- Statlig stimuleringstilskudd til kommunene for å legge til rette for økt boligbygging
Per Jæger i Boligprodusentenes forening intervjues av P4.
Foto: Jan Harsem
Jan Harsem deltok i utvalget.
Foto: Bjørn Lislegaard
Oppdatert: 19.12.2011 23:51
av Carina Grelland Harsem
|
Boligrapport til KRD desember 2011
