Egil Mæland fra Kverneland Elektriske a.s. er overbevist om at hans selskap sitter på en av nøklene til stabil fremtidig energiforsyning.
Foto: Hans Chr. Færden
Om fornuften styrer samfunnsutviklingen, bør byggautomasjonsløsningen Datavaktmesteren fra Kleppbedriften Kverneland Elektriske a.s. være en garantert suksess. Ikke nødvendigvis fordi den er så meget bedre enn sine konkurrenter. Men dokumentert strømsparing er så stor at det vil få enormt positive konsekvenser for landets energiforsyning om alle større industri, nærings- og offentlige bygg tar slike løsninger i bruk.
Av Hans Christian Færden
- Se her. Investeringen er betalt på mindre enn et år, sier daglig leder hos Kverneland Elektriske a.s. Egil Mæland.
Han viser Norsk Elvarmes utsendte en omfattende oversikt over dokumenterte innsparinger etter installasjon av Datavaktmesteren hos tre av sine kunder, Hotell Alstor i Stavanger, Seljord Barne- og Ungdomsskole og Sports Clubb, Bryne. En liste som bare for disse tre betyr en innsparing i kilowatt-timer på hele 1,844 millioner. Et tall som først høres helt vilt ut, men som har sin forklaring i at forbruket er nær halvert i forhold til eksempelvis 2001. Det hører med til historien av Seljord Barne- og Ungdomsskole har egen svømmehall.
Det handler selvfølgelig om en kombinasjon av høye strømpriser, energidebatt og såkalt behov for å bygge gasskraftverk når Mæland snakker om Datavaktmesteren. Han vet at hans selskap sitter på en løsning som burde vært brukt i stor skala av både det offentlige og av norsk industri. Sparepotensialet er så stort at han knapt tør tenke på det.
Tusenvis av bygg
Om vi snakker om tre installasjoner med en årlig innsparing på nær 1,9 gigawatt, behøver vi bare 3.000 installasjoner for å spare inn en terrawatt. Hvor mange bygg av de størrelsene vi her snakker om finnes i det offentlige rom eller ute industrien.
Nøyaktige tall har vi ikke, men vi har en statsadministrasjon og 433 kommuner (Kilde: Norge.no). Hvor mange bygg hver av disse har ansvar for må bli spekulasjon. Men rådhus og minst en skole må man regne med i hver kommune. I tillegg vil i mange kommuner komme kulturhus og meget annet. Så la oss ta konservativt i og si at det er minst 1.000 bygg bare i kommune-Norge. Når vi regner inn forsvaret og politiet innenfor statsadministrasjonen må vi kunne regne med kanskje dobbelt så mange bygg. I tillegg kommer det private næringslivet og industrien.
Sparer halvt gasskraftverk
Dette blir selvfølgelig ikke eksakte tall, men er like fullt interessant som en øvelse for å se hva vi faktisk snakker om. På nettsidene til Olje-og Energidepartementet finner vi et tall som mer enn underbygger hva vi snakker om. Tallet er hentet fra Enovas statistikk for 2001, og forteller at det dette året ble brukt 12,5 twh til oppvarming av norske næringsbygg.
Om vi, nok en gang for øvelsens skyld, regner som om alle disse byggene var utstyrt med Datavaktmesteren blir dette spennende. Med en gjennomsnittlig innsparing på nær 45 prosent av forbruket før installasjon av Datavaktmesteren, ville dette tenkte tilfellet ha betydd en innsparing på hele fem twh/pr. år, eller et halvt gasskraftverk. Da snakker vi bare om energien som går til oppvarming av næringsbygg..
Etter som det allerede finnes en del installasjoner der ute, må vi ikke legge for mye i dette tallet. Men markedet er uansett enormt, og det sier det seg selv at vi snakker om potensiell "dynamitt" for norsk energipolitikk.
- Hva kan varmepumpeteknologi og andre alternative løsninger stille opp mot dette? spør Mæland og minner om at mange av disse løsningene også trenger elektrisitet. Selv om varmeeffekten er større enn mengden strøm, så understrekes nok en gang hvor forbrukervennlig og effektivt det er med bruk av strøm. Man må bare sikre at man på en økonomisk enkel og samfunnsmessig nyttig måte kan sørge for at det ikke brukes mer elektrisk kraft enn hva som er nødvendig.
Oppdatert: 29.02.2008 17:20
av Hans Chr. Færden
|
